mandag 31. august 2009

Den tørre sannheten


Varmen. Tørken. Savannen. Sjiraffen. Bøffelen. Sebraen. Buskas. Krattet. Slangefare. Trø forsiktig! Oioi. Solkrem? Litt. Solbrent? Litt. Tornestikk på foten. Au.

Vi besøkte Rift Valley. Den strekker seg fra Jordan til Kenya og det var nydelig.
Det er helt harmonisk å gå på savannen på Cresent Island med dyrene der, like ved. Varmt, men veldig gøy.




Men det er nok desverre ikke så flott som det kan virke.

Cresent Island er ikke lenger en øy. Vannet har trekt seg så mye tilbake de siste årene at øya har blitt en halvøy. Tørke og atter tørke. Klimakrisen merkes ekstra godt her i Kenya. I Rift Valley har mange innsjøer. En av dem, Lake Naivasha skal gi drikkevann til 300 000 mennesker. Innsjøen, som tidligere nådde helt opp til bosetningen, har de siste tre årene trekt seg tre kilometer tilbake.

Men klimakrisen og tørken er ikke den eneste synderen heller. Langs veien vi kjørte mot Lake Naivasha var det kilometervis med roseplantasjer, de fleste eid av internasjonale selskaper. Her vannes det konstant, noe som gir mindre og mindre drikkevann til innbyggerne rundt Lake Naivasha.

Elver tørker ut, innsjøer krymper, øyer blir halvøyer. Man hører om det på radio og TV, men å se det selv er helt sykt. Ja, tror det er det best beskrivende ordet.


Den kunstige kanalen de har laget de fire kilometerne Lake Naivasha har krympet.
Gjetergutter ved Lake Naivasha.



Jackie og vannflaska.
Det føles rart å drikke flaskevann når folk rundt må gå flere kilometer for å hente brunt vann.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar