mandag 31. august 2009

Den tørre sannheten


Varmen. Tørken. Savannen. Sjiraffen. Bøffelen. Sebraen. Buskas. Krattet. Slangefare. Trø forsiktig! Oioi. Solkrem? Litt. Solbrent? Litt. Tornestikk på foten. Au.

Vi besøkte Rift Valley. Den strekker seg fra Jordan til Kenya og det var nydelig.
Det er helt harmonisk å gå på savannen på Cresent Island med dyrene der, like ved. Varmt, men veldig gøy.




Men det er nok desverre ikke så flott som det kan virke.

Cresent Island er ikke lenger en øy. Vannet har trekt seg så mye tilbake de siste årene at øya har blitt en halvøy. Tørke og atter tørke. Klimakrisen merkes ekstra godt her i Kenya. I Rift Valley har mange innsjøer. En av dem, Lake Naivasha skal gi drikkevann til 300 000 mennesker. Innsjøen, som tidligere nådde helt opp til bosetningen, har de siste tre årene trekt seg tre kilometer tilbake.

Men klimakrisen og tørken er ikke den eneste synderen heller. Langs veien vi kjørte mot Lake Naivasha var det kilometervis med roseplantasjer, de fleste eid av internasjonale selskaper. Her vannes det konstant, noe som gir mindre og mindre drikkevann til innbyggerne rundt Lake Naivasha.

Elver tørker ut, innsjøer krymper, øyer blir halvøyer. Man hører om det på radio og TV, men å se det selv er helt sykt. Ja, tror det er det best beskrivende ordet.


Den kunstige kanalen de har laget de fire kilometerne Lake Naivasha har krympet.
Gjetergutter ved Lake Naivasha.



Jackie og vannflaska.
Det føles rart å drikke flaskevann når folk rundt må gå flere kilometer for å hente brunt vann.


fredag 28. august 2009

Masailandet

Opp fem på sju - iskald dusj - frokost - totimers busstur i steiksol på humpehumpehumpevei - sliten, sulten, klam..

Bussen stopper midt i et digert tørt slettelandskap. Ved barneskolen på sletta, bak høye murer og en grønn åpen port står velkomsten: et femtitalls syngende, klappende og dansende masaibarn. Jeg blir helt satt ut. Kan ikke annet enn å smile og le. Sola steiker, barna synger, og vi følger etter dem i toget mot skolebygget, der dansinga fortsetter...

I går var vi i Kajiado, en time unna Nairobi, to timer unna Limuru, der vi bor. Det var nesten uvirkelig, men likevel så virkelig! Skolen vi besøkte var en blandaskole (både for jenter og gutter) i en masailandsby. Denne uka hadde det vært seminar kun for jentene, for å lære om å si nei til FGM - Female Genital Mutilation - kjønnslemlestelse av kvinner. De yngste jentene var bare 7-8 år gamle, men realiteten er at de ofte blir omskjært i denne alderen. Og etter det er de kvinner, og klare til å gifte seg.

De var så søte! Vi hadde med et tre hver som vi plantet sammen med barna utenfor skolen. Det var fint. Og for å gi noe tilbake for den fine velkomsten sang vi kjerringa med staven, men det ble egentlig bare pinlig. Afrikanere er absolutt hundrevis av ganger mer musikalske enn oss.

Jeg skulle ønske vi kunne være der lengre.


Verdens vakreste velkomst.
Masaidamen







torsdag 27. august 2009

Photos, photos!


Vi våkna til tjukk morgentåke. Det var like kaldt som det ser ut!

Herligste speiderjenta. "I'm not scout, I'm brownie". Det viste seg å være navnet på speiderpatruljen.

Limuru er så fint!

Termoser.

Lærdom: Afrika betyr ikke alltid varme. Det er så deilig å samles rundt peisen om kvelden etter en hel dag med pledd og gåsehud.




tirsdag 25. august 2009

Jambo Kenya!

Afrika. Jeg tenker: sol (mye sol!) tørt, varmt, kjole, solbriller, svett, klamt. Så feil kan man ta.

Vi kom til Nairobi søndags kveld. Det var mørkt, naturlig nok, men tanzanianerne hadde på seg votter og lue og syns det var kaldt! Jeg lo litt inni meg. Kaldt nei!? Vi er jo i Afrika!

Men det er virkelig kaldt her. Faktisk. Kanskje ikke så rart, siden Nairobi ligger nesten 2000 meter over havet. Da jeg trakk fra gardinene i går morrest var det tjukk tåke som hilste meg på utsida. Jeg angrer på at jeg ikke tok med dongeribukse, converse og en varm genser. Men jeg har kommet over den verste overraskelsen (og litt skuffelse). For det er virkelig fint her.

Vi bor på et konferanse- og overnattingssenter i Limuru, ca en time utenfor Nairobi. Hvite hytter, palmer, fugler, stier, blomster, busker, Afrika.

Jeg skal være her i tre uker på forberedelseskurs. Vi er 15 fra Norge, og i tillegg er det folk fra Madagaskar, Kenya, Tanzania og Armenia. Etter kurset setter jeg og Kaja oss på flyet til Nicaragua. Eller det vil si: Nairobi - London, London, Miami, Miami – Managua. Gleder meg ikke mye til flyturen. Men Nicaragua! HURRA!

Kenya er også Hurra! Lukta, husene, naturen og folkene minner meg mye om Sør- Afrika. Deilig. Bare mye kaldere.

Kwa heri!