lørdag 16. oktober 2010

Stranda: Sanda. Lufta. Havet. Bølgene.


Det er noe med den. Stranda.
Den roper på meg. Ofte.
Jeg går dit. Så ofte jeg kan.

Den er bare fem minutter unna. Jeg kan ikke motstå fristelsen:
bølgene, lyden som suser og dundrer, lukta av salt og tang og friskt, fuglene, vinden.
Jeg går langs den, jeg sitter på den. Ser på havet ser på folk, ser på fugler, ser på sanda.

Jeg hopper i vannet. Bølgene drar meg ut, under, ned. De slår meg, drar meg av brettet. Men de dytter meg frem, de leker, er artige. Det svir i auan. Men jeg blir gla.

















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar