søndag 20. desember 2009

Slike ting som man glemmer

Jeg er tilbake i Norge. Hjemme.
Kjent? Rart? Avslappende? Stress? Vanlig? Bra? Artig?

Stikkende kulde møtte meg på europeisk jord. London Heathrow, null grader. Det var kaldere i Norge. Heldigvis hadde jeg to cardicaner å smyge over singleten. Kaja lånte meg et Kenya-skjerf.


Obama og jula på Oslo S.

I Norge hadde alle jakker og sko. Alle sprang rundt med poser i handa og mobil i den andre. Obama møtte meg på Oslo S, sammen med jula. Like etter kom Synne og Aina og så ble det velkomstkalas med synnebaka brød, taco, sjokolade og vin, i den rekkefølgen. Fantastisk.


Brød er en av tingene med Norge det er lett å skjønne seg på.

Synne og Aina beviste at skjørtemoten hadde endra seg siden sist, og vampyrer er visst en stor snakkis i hjemlandet om dagen. Slike rarieteter man går glipp av, altså.

Ellers hender det ofte at hodet mitt er igjen i Nicaragua.
- Når jeg er på et fremmed do og ser etter søpla, hvor jeg har tenkt å kaste dopapiret.
- Når jeg er på juleavslutning på barneskolen og tenker at alle ungene vil komme løpende for at jeg skal ta bilde av dem.
- Når jeg innser at jeg kan bruke BH'en mer enn to dager - fortsatt like tørr og fin.
- Når jeg snakker med gamle venner og samtalen dreier seg om sølvbestikk og hvem som har hvilken kjole - brukte jeg å synes dette var spennende?
- Når jeg går ute og ingen roper og plystrer.
- Når jeg syns det er deilig å dusje. Det er varmt vann(!).

Mest av alt er det bra å være i Norge. Det er deilig å bli forstått hvor enn jeg er og spise mat jeg har lyst på. Det er artig å høre sladder og prate om uvesentlige ting med venner jeg ikke har sett på en lang månedsrekke. Det er godt å sove. Det er hyggelig at det er kaldt og mørkt ute. Det er enda hyggeligere at det er varmt og lyst inne. Jeg trives.

Nå gleder jeg meg til å feire jul og så til å bo på Sunnmøre sammen med 14 unge norske, to unge tanzanianere, fire unge kenyanere, to unge madagassere, to unge armenere og to unge nicaraguanere, fra og med januar. Det blir kos. Vi er unge og lovende, som det heter!

God jul!

1 kommentar:

  1. Hahahahaha, samtaln hos ho Suna du referer tel! Tenkte faktisk på d da vi satt å diskuterte sølvbestikket :"stakkars Lindebø som sett å hør på d her nu, har man kje no meir spennanes å dele me ho som nettopp e kommet hjem?"

    Kine <3

    SvarSlett