Australia. Australien. Down Under.

Månen er rett opp på himmelen. Du er hvemsomhelsts «darl» eller «love». Alle ser ut som om de spiller i Home and Away. Det blir mørkt klokka halv seks. Du må se til høyre før du krysser veien. Husleia betales hver uke. Alle vet hva Gluten Free betyr. Sola står opp i vest og går ned i øst. Du kan dusje maks fire minutter. Det er vinter om sommeren og vinteren er sommer. Det er hai i elva. Vin er billigere enn vann. Internett er dyrt. Thanks mate!

Jeg bor i Australia. Her har jeg slått meg ned. Det er egentlig ganske OK. Jeg bor i en toroms med Synne fra Valdres og Lisa fra Köln. Vi har to bad, to sofaer, kjøkkenbord for seks, basseng og balkong med river view. Alt dette og mer for 2860 NOK i måneden. Som sagt, ganske OK.

Jeg har bodd i Australia i sju dager. Ei uke. Fredag til fredag. Dette har jeg gjort:

• Bodd på hostell
• Fått en ny venn, eller fem
• Reist en time med buss for å kjøpe mobilt bredbånd
• Vært på boligjakt
• Flyttet inn i Penensular Drive
• Gått til stranda en, to, tre, fire ganger
• Fått nytt nummer: 0410 ...
• Fått australsk bankkonto
• Kjøpt glutenfritt
• Tatt buss nummer 707 og 709
• Snakket engelsk (og nongelsk)

Dette har jeg ikke gjort:

• Badet
• Surfet
• Solt meg
• Studert

I nær framtid kommer det mer om dette. Følg med!

Støvtørking

Jeg reiser igjen. Det blir en heidundrende tur. 29 timer og 55 minutter. 10 timer frem i tid. Målet er Gold Coast, Queensland, Australia. Synne er min reisemedsammensvorne og hipp hipp HURRA for at det er henne. Vi skal studere, surfe, bli brun, oppdage, flire. Vi skal nok flire mye. Det blir bra.

Slike ting som man glemmer

Jeg er tilbake i Norge. Hjemme.
Kjent? Rart? Avslappende? Stress? Vanlig? Bra? Artig?

Stikkende kulde møtte meg på europeisk jord. London Heathrow, null grader. Det var kaldere i Norge. Heldigvis hadde jeg to cardicaner å smyge over singleten. Kaja lånte meg et Kenya-skjerf.

Obama og jula på Oslo S.

I Norge hadde alle jakker og sko. Alle sprang rundt med poser i handa og mobil i den andre. Obama møtte meg på Oslo S, sammen med jula. Like etter kom Synne og Aina og så ble det velkomstkalas med synnebaka brød, taco, sjokolade og vin, i den rekkefølgen. Fantastisk.

Brød er en av tingene med Norge det er lett å skjønne seg på.

Synne og Aina beviste at skjørtemoten hadde endra seg siden sist, og vampyrer er visst en stor snakkis i hjemlandet om dagen. Slike rarieteter man går glipp av, altså.

Ellers hender det ofte at hodet mitt er igjen i Nicaragua.
- Når jeg er på et fremmed do og ser etter søpla, hvor jeg har tenkt å kaste dopapiret.
- Når jeg er på juleavslutning på barneskolen og tenker at alle ungene vil komme løpende for at jeg skal ta bilde av dem.
- Når jeg innser at jeg kan bruke BH'en mer enn to dager - fortsatt like tørr og fin.
- Når jeg snakker med gamle venner og samtalen dreier seg om sølvbestikk og hvem som har hvilken kjole - brukte jeg å synes dette var spennende?
- Når jeg går ute og ingen roper og plystrer.
- Når jeg syns det er deilig å dusje. Det er varmt vann(!).

Mest av alt er det bra å være i Norge. Det er deilig å bli forstått hvor enn jeg er og spise mat jeg har lyst på. Det er artig å høre sladder og prate om uvesentlige ting med venner jeg ikke har sett på en lang månedsrekke. Det er godt å sove. Det er hyggelig at det er kaldt og mørkt ute. Det er enda hyggeligere at det er varmt og lyst inne. Jeg trives.

Nå gleder jeg meg til å feire jul og så til å bo på Sunnmøre sammen med 14 unge norske, to unge tanzanianere, fire unge kenyanere, to unge madagassere, to unge armenere og to unge nicaraguanere, fra og med januar. Det blir kos. Vi er unge og lovende, som det heter!

God jul!

Slik blir Kristine Lindebøs døgn i Norge

Kristine Lindebø vil være i Norge i 24 timer. Det er ventet store folkemengder i Oslos gater. Her kan du følge henne det hektiske døgnet.

Fredag 11. desember 09

16.15 - Lindebøs fly lander på Gardermoen
17.00 - Lindebø tar flytoget til Oslo sentrum. Det er ventet at hun er der 25 min senere.
17.40 - Buss eller trikk til Vika, der Lindebø skal tilbringe ettermiddagen og natta hos ei venninne.

Lørdag 12. desember 09

11.00 - Lindebø forlater ukjent adresse i Vika.
12.00 - Hun ankommer DFDS sin terminal, der hun vil legge fra seg bagasje.
12.30 - Lindebø spaserer til Operaen, der hun vil delta på klimaaksjonen. TV og aviser vil være tilstede.

15.00 - Innsjekking på DFDS starter. Det er ventet at Lindebø vil ankomme litt senere.

17.00 - Skipet forlater Oslo havn.

Norge venter

Foto: Ole Øystein Lindebø (pappa)

Det er fem dager til. Jeg hopper av spenning. Og prøver å forberede meg på hjemkomstkultursjokket alle snakker om. Dette har jeg tenkt blir rart (og kanskje fint) når jeg kommer til Norge:

- Å dusje barføttes
- Å gå med jakke
- Å fryse
- Dyne
- Dongeribukse
- Sko på føttene
- Å ha på votter
- Norske stemmer
- Å spise brød
- At ting koster mer enn ti kroner
- Norske penger
- Å ikke være svett om natta
- Å dusje i varmt vann
- Å ha mer enn fire skjørt, ei bukse, en shorts, en tights, to kjoler og sju topper å kle på meg
- At ingen hilser på gata
- Mørket
- Å handle mat
- Snø
- Matt hud
- Å måtte møte presis
- Bleike folk
- Blonde folk
- Å vite hva som skjer
- Ha håret løst
- At menn ikke roper etter meg
- Å være en i mengden
- Skjerf
- Å bestemme selv hva jeg vil spise
- Å la mat ligge åpnet – da kommer det jo maur!

Dette er det jeg har lært i Sasha:

Dette er det jeg har lært i Sasha:

- Å ikke legge vekk hodelykta. Det blir mørkt halv seks, og strømmen slås av klokka ti – hver kveld.
- Å spraye meg. Her puster vi i mygg.
- Å gå på do i mørket med godt selskap av kakerlakker, minifrosker og enorme edderkopper.
- Å vaske klær med skrubb og børste og såpevann, på nicamåten, med to vasker og sementvaskebrett (gir fine klær)
- Myggspray funker dårlig for å få en edderkopp fra dørkarmen og ut av rommet. Da løper den under senga di, og kan kravle på deg når som helst.
- Misquito og samisk – samme tingen.
- Spansk hiphop trenger ikke å være så verst.
- I dag kan være i morgen, eller kanskje i overmorgen, eller aldri.
- Begravelse er en god grunn til å ha av strømmen hele dagen.
- Nicaraguanere kan lite om verden. Vår tolk Freddy bekreftet mistanken: ”Kenya is in Asia, right?”(etter at vi fortalte om forkurset i Kenya), ”Oh, so England is islands!”(når jeg viste fram Europakartet), ”Australia, is it far from Europe?(Freddy har vært tolk før, for en australier), ”What language they speak in Australia?”.
- To timer er lengre enn to timer. Alltid.
- På spørsmål om når, er svaret alltid i dag eller i morgen, eller neste uke. Det nytter ikke med ”..men når i dag?”
- Hvis man ikke vet svaret dikter man det opp. For å glede den som spør og redde seg selv, eller noe.
- Hvorfor, er et lite brukt ord. Sånn er det bare, alltid.
- Marnin’ er god morn på misquito
- Å lage Gallo Pinto. Man gjør så her: Kok 250 g bønner i en time. Tilsett 1 kg ris i vannet og kok i ca 20 min. Eventuelt, i tillegg: Varm olje i panna. Tilsett løk og Gallo Pinto. Stek ei lita stund. Ferdig!
- Gallo Pinto betyr ”Farget som hanen” eller noe sånn.
- Det finnes nicaraguanere som ikke kan et ord på spansk.
- Det er alltid kokossesong, året rundt.

TiD

Har vi egentlig tid? Eller får vi tid? Hvorfor har vi dårlig tid?

Her i Sasha, Nicaragua har man i hvert fall ikke dårlig tid. Man har med andre ord mye tid. Nok tid.

Her har de tid til å bruke to dager av arbeidsuka på en spontan overnattingstur til byen (fire timer unna) uten å gjøre annet enn å kjøre rundt, spise på fin restaurant, handle og sove på hotell. De har tid til å spille gitar på kontoret og sitte ute og prate så mye de vil. De har tid til å gå hjem tidlig. Eller sent. De har tid til en dag fri, eller tre. Tid til å la to frivillige sitte og gjøre ingenting 70 prosent av tida. Her har de tid til å bruke en hel arbeidsdag på å forminske og tegne et par kart for hånd – og på øyemål, og gjøre det samme dagen etter. De har tid til å vente, til å være så ueffektive som mulig, til å prate bort tida, til å utsette det til i morgen (fem dager på rad).

Det høres kanskje fint ut. Det er det sikkert, for dem. Jeg får lyst til å rope. Høyt. Og kanskje riste litt i folk. Jeg går en tur i stedet. Og flirer for meg selv. Jeg har lært meg å telle til 10.